Kennel Små`vennan

En sorg i hjertet ...  
                                
Fly bort du lille sommerfugl du vesle sørgekåpe,
og finn deg nå en vakker blomst mens tåre blir til dråpe.

En sorg i hjertet har jeg nå, men takker for de minner.
Den tid vi sammen med dem fikk, de aldri helt forsvinner.

Så fly på lette vinger du,inn i den lyse dagen.
for jeg vil bare gråte litt,i solen her i hagen.

Queenoustie`s Something Special    

(Karo)    

07.10.2005-13.12.2016

Var med tungt hjerte og sorg at nydelige Karo gutten fikk sovne inn 13.des.2016. Han var hjertefrisk i en alder av 11 år, og ble scannet fri for SM som 8 åring. Hørselen var ganske bra. Hadde fortsatt en sprek kropp, og gikk glad med på turer. Hoppet bl.a. inn og ut av buret bak i bilen, uten problemer. Hadde fått noe grå stær på øynene. Så synet var nok litt dårligere, men så ikke ut som det hemmet han noe. Var ingenting i veien med den viktigeste sansen til hundene våre, luktesansen !  

PÅ den årlige vaksinasjonen i november-16, ble det oppdaget at Karo hadde en forstørret testikkel. Han hadde ikke vondt i den. Så veterinæren bad oss bare følge med om den vaks ytterligere.

Så kom den 12.des., hvor Karo ble akutt syk. Han var fin om morgenen, da han ble luftet. Men da han var ute, fikk han kramper og sto med opptrukket buk. Temp. var 39,4. Oppdaget også at han tisset blod. Så veterinær ble kontaktet. Etter diverse undersøkelser og prøver, ble det oppdaget svulst i Prostata, steiner i blæra og urinveiene.Nyrene var også angrepet. P.g.a. Karo sin høye alder, og ei vond og lang behandling med ukjent utgang, ble det besluttet at han skulle få slippe mer smerter.

Karo kom til oss 9 uker gammel i 2005, fra Kennel Queenoustie i Umeå. Han var en flott representant for rasen. Gikk godt overens med folk og dyr, og glad i turer. Samtidig som han koset seg inne med folket sitt.

I sine yngre år fikk han fine resultat på utstilling. Da han var litt over 2 år, slo han ankelen ut av ledd. Det ble dessverre forkalkniner. Etter det haltet Karo på slutten, hvis det ble mye gåing i utstillingsringen.

Men da han var blitt veteran, entret han utstillingsringen på nytt, og ble BIS 3. Så gammel utstillingslærdom var ikke glemt :-)

Karo var på fòr hos Unni Og Einar, etter at han ikke kunne delta på utstillinger mer. Så takk til dem, for alle fine år Karo fikk hos dem på Gangsås !

Takk Karo for alle koselige, artige og gode minner du gav oss !

Campanard`s Queen Bella
( Bella)
10.07.2003 -20.09.2013

Fikk den triste beskjeden fra forvert til Bella, at hun var sovnet inn med veterinærhjelp 20.sept.-13.Husker godt da vi hentet Bella en flott høstdag i september -03 hos Vidar Candika i Falun. Ei lita energisk Ruby tispa, som var vår første Ruby.
Bella var i alle år hun levde en glad hund, som elsket turer. Sprang hun løs, og fikk ferten av fugl, kom jakt instinktet frem. Noen Cavalierer har det i rikt monn.

Husker for noen år siden vi var på tur i marka en dag i oktober. Kunne ha hundene løs for sauene var tatt inn. Plutselig lettet ei rypa foran oss, og hundene la på firsprang etter den. Vi ropte de tilbake, og alle kom uten selvfølgelig Bella. Vi hørte bare rabaldret etter henne, oppetter fjellsiden:-)Plutselig ble det stilt, og vi fikk banke anelser. Gikk samme vei oppover mot fjellet, som Bella hadde sprunget, og da ser vi en liten prikk som springer frem og tilbake på snaufjellet og pistrer. Skjønte at hun har sprunget seg bort, og fant ikke veien tilbake. Da vi endelig får kontakt med henne, var det ei glad Bella, som sprang oss i møte. Resten av turen gikk ho i beina på oss, såå redd for at vi skulle forsvinne igjen.

Bella hadde friskt hjerte til det siste. Hun ble avlivet fordi det lak urin av henne og var ei forferdelig vondt lukt av den. Det ble tatt røntgen, ultralyd, blodprøver og  fikk gjentatte pencellin  kurer, uten at en diagnose ble funnet. Til slutt viste Bella så mye tegn på smerte, at hun fikk slippe.

Takk Bella, for det du var for alle som kjente deg. Nå har du fått fred !

Så glad for at vi har barnebarnet ditt N SE UCH Laradòros Snow Flakes (Toya) etter dine aner🙂

 Sømaan`s Grace Princess O`Whita 
                                 ( Mira)

                          30.08.00 - 20.01.11
              
Mira sovnet inn med veterinærhjelp 20.01-2011. Hun fikk bilyd på hjertet da hun var rundt 7 år. Brukte ingen medisiner og hadde ingen bivirkninger av bilyden. De siste månedene hun levde fikk hun hjertesvikt, og hadde ikke et godt liv lenger. Så vi besluttet at hun fikk lov å slippe det..

Mira kom til oss 10 måneder etter Tessa. Begge fra samme oppdretter. De vaks opp i lag og var søskenbarn, men så ulik. Mira var rolig og bedagelig med et nydelig uttrykk og fantastiske lange, fyldige ører. Bestemte selv hva hun skulle gjøre, og var ganske så sta når hun hadde bestemt seg for noe.

Da vi stilte henne ut i yngre år, var det en ekstra spennende affære. For plutselig kunne Mira få for seg at hun ikke ville gå videre når vi var kommet halvveis på runden vår. Uansett om jeg lokket og lurte med godbiter, nektet hun å gå videre. Var ikke annet å gjøre en å avbryte, og da gikk hun glad og lykkelig ut av ringen.

Og kanskje neste gang hun var på utstilling, gikk hun rundene, trekant, frem og tilbake og stod perfekt for dommeren.

Men det ble litt for spennende for oss, så utstillingskarrieren til Mira tok slutt.

Men Mira var ei fantastisk avlstispe. Hadde 5 kull, som hun fødte med egen hjelp og tok seg godt av. Lett å parre var hun også. Husker en gang hun skulle parres ute. Det var et stort kupert område de kunne springe på, og hannen var veldig ivrige. Men Mira avviste han og sprang til et egnet område hvor hun stlilte seg opp og signaliserte” Nu kan du komme”. og de parret seg uten hjelp fra tobeint.

Mira bodde hos forvert de siste årene hun levde, og der hos Kaija og Harald hadde hun det kjempe godt !
 
Takk Mira for gode, artige minner, og at du var til glede for så mange !

Sømaan`s Moonlight Grace O`Music
                           (Tessa)

                   15.01.00 - 25.08.10

Vår kjære Tessa sovnet inn 25.aug.2010. Hun fikk i løpet av sommeren en hjerneblødning, og hun fikk så mange plager etter hvert, at vi valgte å la henne få slippe.

Tessa hadde blitt 11 år, hvis hun hadde fått oppleve 15.jan.2011. Var hjertefrisk til det siste, og siste året hun levde var hun alltid sammen med de yngre hundene på tur i marka. Hun hadde ingen problemer med å følge dem i leken, tross sine 10 år.

I yngre år stadfestet hun sin posisjon som leder i flokken. Hun trengte aldri knurre eller gå til angrep for å forsvare sin posisjon. Det var nok bare å stå og stirre på de andre hundene, så skjønte de hvem som var “matriarken”.

Tessa var også utrolig klok. Lærte vi henne noe, tok hun det med en gang. For noen år siden kjøpte jeg noen aktivitetsleker på nettet til hundene i forskjellige vanskelighetsgrader. Tessa løste dem alle med en gang, mens de andre hundene bare stod å så på.

Da hun ble tunghørt de siste årene hun levde, gikk alt på tegnspråk. Mange ganger følte jeg at hun leste tankene mine, så vi kommuniserte uten ord. Så Tessa, du og jeg var et godt team.

Er nå et halvt år siden Tessa forlot oss, men fortsatt kommer tårene for henne . Er så glad vi har barnebarnet Annie etter henne, som har arvet mye av egenskapene til mormor Tessa. 

Takk Tessa for alle gode minner, og for at du viste oss hvor klok og trofast en hund kan være !

Jørsi`s Nice  (Max)

31.01.06   -  14.10.08

Med fortsatt sorg i hjertet og tårer i øynene, meddeler jeg at vår kjære Max sovnet inn med veterinærhjelp for 1 mnd. siden.
Han begynte "å skrante" i mai  i år. Røytet mye, voldsom apettitt, men ble tynnere likevel.
Amper mot de andre hundene, og ikke den glade Max vi var vant til. 
Gav også uttrykk for smerte ved trykking i buken. Det ble gjort  undersøkelse av urin, blod, røntgen, ultralyd og sending av kontrastveske gjennom fordøyelseskanalen, uten at noen diagnose ble funnet. 
Til slutt åpnet veterinær buken på Max, og oppdaget at leveren var deformert og misfarget. 
Det samme var venstre side av hjertet. Da fikk Max lov å sovne inn.

Kjære  nydelige Maxegutten ! Takk for den snille, glade hunden du var for oss i hverdagen.
For alle turer vi hadde sammen i marka. Fantastiske, uforglemmelige øyeblikk i utstillingsringen. 
Fra din første BIR-valp da du var 4 mnd. Til din 2.BIR. Da hadde du akkurat fylt 2 år.
Midt i sorgen er vi så glade for at vi har 2 døtre etter deg, Annie og Tessie.
Og det ser ut som Annie tar opp utstillingskarrieren etter deg.

Hvil i fred, kjære Max. Bort fra all smerte. Du vil alltid være i våre hjerter !

Små`vennans Kindly Black Beauty  (Tara)

17.11.05 - ?  (Savnet)

Tara forsvant fra oss på  tur i marka lørdag 5/4-08.
Hundene sprang gjennom et lite skogholt til en elg. Ropte dem tilbake, men bare de andre kom. 
Tara kom ikke. Undersøkte der elgen var og området omkring, men ingen Tara var å se.
Teorien er at hun har kommet bort fra de andre, da de sprang tilbake til meg.
Da Tara ikke så meg da hun kom ut av skogholdet, har hun sprunget tilbake til bilen. 
Tatt den samme veg som vi kom. Med en cavaliers springfart, har hun klart det på 5 min.
Der har hun blitt tatt opp i en bil, eller sprunget videre for å finne folk.

Iherdig leting av oss, familie og venner, oppslag med etterlysning og bilde rundt om i Harstad, samt omtale av forsvinningen 2 ganger i lokalavisen ( Harstad Tiende), har ikke gitt oss Tara tilbake.

Uansett hvor du er nydelige Tara, håper vi du blir tatt godt vare på :-)
Vi vil aldri gi opp håpet om å finne deg !

          Magic Charm`s Cameron  (Dina)

                      02.12.02  -  01.04.07

Ufattelig trist og uvirkelig var det da Dina forlot oss 1. april-07, bare 4 år gammel.
Komplikasjoner ved fødsel, som førte til keisersnitt med etterfølgende sterilisering,
gjorde at Dina døde fra de fem valpene sine. Bare 2-3 timer etter at de kom til verden.

Takk Dina for den fantastisk hunden du var. Vi vil aldri glemme deg !
 
Tusen takk til Ruth Hilde, Stig Rune og barna deres, som Dina var på fòr hos de 2 siste årene hun levde.
Hun hadde det kjempegodt hos dere. Dere var så glad i henne, 
og Dina viste med hele seg at det var gjensidig.